Landbruket og EØS - Solidaritetskamp mot EØS

Vi var aktive i EU-kampen i 1994. Den gangen sto vi på barrikadene sammen med Norges Bondelag, - mot Høyre, Arbeiderpartiet og NHO.

Senere gikk Norges Bondelag inn i NHO. Det skjedde ikke uten debatt i organisasjonen. Lederen i SMEØS, som selv er bonde, mener at samarbeidet med NHO ikke har tjent norsk landbruk særlig godt.

Vi har derfor satt sammen en «tenketank», - med blant andre jussprofessor Peter Ørebech og lederen for Agri Analyse, Christian Anton Smedshaug, - som fikk i oppdrag å se på landbrukets forhold til EØS-avtalen, og hva en oppsigelse av avtalen vil bety for landbruket. Det har ført til en oppsummering ført i pennen av jussprofessor Peter Ørebech, datert juni 2020:

Hvilke fordeler har landbruket med EØS-avtalen?

Norge står – med noen unntak – utenfor den felles landbrukspolitikk. Fordelen av EØS-avtalen er derfor den samme som følger av en handelsavtale med EU. Vi kan bestemme vår jordbrukspolitikk selv. Fordi vi kan bestemme selv har vi frihet til å innføre alle EUs forordninger og direktiver – så langt vi føler at de er gunstige og til fordel for oss, eller la det være om reglene ikke er tilpasset norske interesser. Eller kort sagt; alt er som før om vi faller tilbake på handelsavtalen med EU av mai 1973.
Norge bestemmer suverent om 1973-avtalen gagner Norge. Hvis ikke kan Norge på samme måte som med EØS-avtalen si den opp, med ett års virkning.
Norge kan fritt inngå handelsavtale med EU slik Canada har gjort og som Storbritannia nå står i ferd med å gjøre.
Det som ville gitt dramatiske endringer av norsk landbrukspolitikk var om vi ble medlemmer av EU. Da ville kompetansen til å bestemme over politikken tilligge EU og EU alene.

2. Kan disse fordelene videreføres ved en oppsigelse?

Fordelen med å kunne føre vår egen landbrukspolitikk fortsetter som før, men med enda større «handlingsrom». Et eksempel: EØS-avtalens Vedlegg I inneholder særlige bestemmelser, og ordninger, om veterinære og plantesanitære forhold. Det vil si at norsk matlov er identisk med EUs «food law» med alle sine forordninger og direktiver. De unntak som Norge fikk fremforhandlet i 2. mai 1992-avtalen, ble «skrotet» i 1999, da Norge aksepterte å inngå i «den utvidede veterinæravtale».
Dersom Norge går ut av EØS, er Norge ikke lengre bundet av EØS Vedlegg I. Dvs. at Norge kan da gjenvinne den tapte kompetanse mht. krav til norsk kjøtt- og planteproduksjon. Dersom vi vil forby omsetning av kjøtt fra dyr som har gått kontinuerlig på antibiotika-fór og som derfor er multiresistente, ja så kan vi suverent forby det. Vedlegg I erstattes da – slik det er gjort mellom Canada og EU – med en samsvarsavtale for produktgruppe etter produktgruppe. Dvs. det som er god menneskeføde i Canada, godkjennes også som god mat i EU og vice-versa. Ingen kvantitative importrestriksjoner da!
Kort sagt: Det er mye mer snakk om å bli kvitt ulemper med EØS-avtalen, enn det er tale om å miste fordeler: Et eksempel; dersom landbruket er avhengig av 30-40 tusen fremmedarbeidere, kan disse hentes fra utlandet som før. Eneste forskjell blir at latviske, polske, litauiske etc. EU-borgere må finne seg i å bli likebehandlet med vietnamesiske og andre asiatiske arbeidere.

3. Hvilke negative konsekvenser har en oppsigelse av EØS-avtalen for landbruket?

(En liten presisering: Vi snakker her om negative følger for bøndene, og ikke for slakterier, kjøttindustri, meieriene, bryggerier, forbrukerne m.fl.)
Svar: ingen! Snarere tvert imot. Vi beholder EU-regler som er gode og vraker de dårlige! Ved oppsigelse av EØS-avtalen er vi kvitt ikke bare Vedlegg I, men også følgende plikter;
- Likebehandling av norske- og EU-produserte varer oppført i protokoll 3 i samsvar med de særlige bestemmelser som er fastsatt i protokollen, f.eks. null-toll, Dette omfatter i det vesentlige handel med en rekke bearbeidede landbruksprodukter iht. de fire friheter. For alle disse produktgrupper er det avtalt null-toll. Høyere kostnadsnivå gjør at norske produkter har problemer med å hevde seg i priskonkurransen uten tollbeskyttelse.
- Ved EU-eksport til Norge vil en oppsigelse av EØS-avtalen bety at preferansetollen oppheves, hvilket betyr at en faller tilbake på GATT-avtalen og tollnomenklaturen der, dvs. de nasjonale staters «bindingslister». I verste fall blir det null-toll også videre, som følge av at dette avtales videreført i en evt. ny handelsavtale med EU.
- Det samme kan også skje der GATT artikkel XXIV kommer til anvendelse – dvs. at EU-produsenter drar med seg 0-tollen for det kvantum solgt til Norge i de foregående år. For kvanta solgt utover dette gjelder Norges bindingslister til GATT. Importtollen går da opp på det generelle nivå som praktiseres i GATT, – og i forhold til alle WTO-medlemslandene.
- EØS-avtalen har regler om at EU og Norge «skal fortsette sine bestrebelser med sikte på en gradvis liberalisering av handelen med landbruksvarer» (Artikkel 19.2). Dette tvinger Norge til forhandlingsbordet og det betyr press på norske tollbarriærer.
- Også norske særordninger er under press. EU og Norge er enig om å arbeide frem videre reduksjoner av «handelshindringer innen landbrukssektoren, på preferansebasis, bilateral eller multilateral basis og på gjensidig fordelaktig basis, herunder handelshindringer som følger av statlige handelsmonopoler i landbrukssektoren» (Artikkel 19.4).

4. Kan eventuelle negative konsekvenser kompenseres på noen måte?

Ute av EØS har Norge full frihet til å innføre virkemidler uten å spørre EU eller ESA om tillatelse. En illustrasjon: COVID-19 kompensasjon, garanti, lønnstilskudd, kontantstøtte osv. må nå under EØS følge EU-kommisjonens retningslinjer. Men det er ikke nok med det, alle ordninger skal i dag, – via en liten omvei i Stortinget, – sendes til ESA for godkjennelse. Sier ESA nei, er det NEI. Med full handlefrihet, som ut av EØS skaffer oss, kan Norge igjen treffe alle mulige mottiltak, for å bøte på mulige skavanker ved en handelsavtale.
Et annet eksempel. Dersom regjeringen ville det, kunne vi kanalisert 30-40 tusen av de 140.000 permitterte til jobbene i landbruket som en nå vil hente fra Vietnam og Øst-Europa. Lønnsdifferansen kunne betales over statsbudsjettet.

5. Andre momenter?

Johan Sverdrup sa: «All makt i denne sal», - og ikke i den svenske Riksdagen (eller EU-byråkratiet om han hadde fått leve)! Når vi har gjenopprettet Norge som stat – kan vi styre i eget hus, og da kan jo alle verdens ulykker og andre negative konsekvenser motarbeides og nedkjempes. Eller er det noen som mener at vi da ikke skal kunne bruke av Pensjonsfond Utland uten å ha fått grønt lys av EU først?

2 juni 2020

Peter Th Ørebech Professor i rettsvitenskap UIT

Vi håper at også Norges Bondelag nå begynner å se på EØS-avtalen med litt mer skepsis. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide sier at regjeringen ikke kommer til å forhandle med EU om å redusere de tollfrie tollkvotene på landbruksvarer, - selv om Storbritannia nå går ut av EU.

Problemet for landbruket er, at dersom Storbritannia får egne tollfrie kvoter på landbruksvarer, - og dagens tollfrie kvoter med EU opprettholdes, - vil Storbritannias kvote komme på toppen av EUs kvote. Det vil føre til en stor, - og vesentlig, - økning i tollfri landbruksimport til Norge.

Derfor forsøker nå Norges Bondelag å kreve, at når Storbritannia forlater EU, må landet ta med seg sin andel av EU-kvoten. Men det er altså Høyre, og Eriksen Søreide, ikke villig til å forhandle med EU om.

Tre ganger siden 1994 har Norge reforhandlet import og eksportkvotene på landbruksprodukter, og alle tre gangene ble EU sikret økte importkvoter på kjøtt, ost og andre landbruksprodukter til Norge.

Etter at 70 millioner briter forlot EU-sonen ved nyttår har Island varslet at de ønsker å reforhandle EUs importkvoter på landbruksprodukter. Norge har så langt valgt å ikke søke reforhandlinger av landbruksavtalen.

Torsdag 18. februar sluttet også Frp og Ap seg til Høyre-regjeringens standpunkt.

Det Norges Bondelag i dag sier, - om at «Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får», - burde det ikke være vanskelig å utfordre. Vi kan være rimelig sikre på at EU ikke kommer til å fremme forslag i tiden som kommer, - som vil være til beste for norsk landbruk. Nye krav vil nok komme, men da for å styrke EUs eget landbruk.

Norges Bondelags ledelse ser antagelig nå, at med EØS-avtalen kommer det til å bli stadig mer utfordrende å drive landbruk i Norge. Når vi nå også har en regjering som ikke ønsker å forhandle med EU til fordel for norsk landbruk, mener vi at Norges Bondelag bør tenke nytt. Det har SMEØS gjort, og vi har faktisk en konkret, - og gjennomførbar, - plan for hvordan EØS-avtalen kan bli sagt opp.

Oppsigelsen av EØS-avtalen

EØS-tilhengerne, - med Høyre, LO-ledelsen og Arbeiderpartitopper i spissen, - påstår at en oppsigelse av EØS-avtalen vill føre til store økonomiske problemer, og nærmest totalt kaos for næringslivet og det norske folket.

Disse påstandene stilte vi oss tvilende til, og valgte derfor å ta kontakt med tre av våre mest kjente jussprofessorer; jussprofessor Peter Ørebech ved UIT, jussprofessor Hans Petter Graver ved UIO, og jussprofessor Eivind Smith ved UIO, - og stilte alle tre følgende samme spørsmål:

«Hva skjer dersom vi sier opp EØS-avtalen?

- Vil det medføre at alle allerede inngåtte lover/forordninger/direktiver med EU automatisk faller bort, - eller vil det bare stoppe innføring/vedtak av nye fra da av, - slik at inngåtte avtaler må sies opp enkeltvis fra da av om vi ønsker det?»

Alle tre svarte det samme: «Ingen ting vill skje innad i Norge om EØS-avtalen sies opp!»

Grunnen er ganske logisk, og nokså enkel å forstå:

Ingen av de ca. 13 000 lovene, direktivene og forordningene som Stortinget har vedtatt, - og som i dag regulerer vårt forhold til EU, - er nevnt eller omtalt i EØS-avtalen. De 13 000 vedtakene er bare et resultat av EØS-avtalen, og vil derfor ikke bli berørt ved en oppsigelse.

Når EØS-avtalen sies opp, så er det kun innholdet i selve avtalen, - EUs fremtidige mulighet/rett til å diktere Norge med nye lover og direktiver, - som opphører. Vi må fortsatt forholde oss til de 13 000 vedtatte lovene, direktivene og forordningene som Stortinget har vedtatt. Men fra da av kan Norge takke ja, - eller nei, - til alle «forslag» fra EU. Da har vi tatt vår suverenitet og sjølråderett tilbake.

Deretter blir det selvfølgelig opp til Stortinget å se på alle vedtakene som Stortinget har fattet som en konsekvens av EØS-avtalen, og eventuelt omgjøre de vedtakene som strider mot Norges interesser. Her vil nok Grunnloven, og vedtak som strider mot Grunnloven og nasjonale interesser, være blant det første som blir omgjort og tatt tilbake.

Det er ikke mulig å se for seg at EU kan/vil straffe Norge dersom vi sier opp EØS-avtalen. De 13000 stortingsvedtakene som regulerer vårt forhold til EU er kommet etter krav fra EU, - fordi de tjener EUs interesser. EU er også i stor grad avhengig av kjøp av våre varer, for å oppretthold egen sysselsetting og verdiskaping. Ut over det er både Norge og EU bundet av GATT-avtalen og WTO reglene.

I kampen for å få sagt opp EØS-avtalen skiller SMEØS seg ut. Samtlige organisasjoner som er mot EØS-avtalen, - og partiene SV, SP og Rødt, - alle argumenterer mot EØS-avtalen. Men ingen har, - eller markedsfører, - en plan for hvordan den skal kunne sies opp.

SMEØS er faktisk alene om å ha en målrettet plan, - som går gjennom en kampanje for å bevisstgjøre fagbevegelsen på hvor lite problematisk det egentlig er å si opp avtalen. I dag knuses fagbevegelsen av EØS-avtalen. Vi vil derfor arbeide for et solid flertallsvedtak mot EØS-avtalen på neste LO-kongress. Det vil presse Arbeiderpartiet til å revurdere sin støtte til EØS-avtalen.

Ved et oppsigelsesvedtak på LO-kongressen, - og med det resultatet et slikt vedtak vil føre til for Arbeiderpartiets vei videre, - vil dette bli en stor sak også i media. For første gang vil tilhengernes bløff om kaos ved en oppsigelse bli allment kjent og forstått. Det vil også ganske sikkert føre til en meningsforandring bland mange stortingsrepresentanter fra flere partier.

I dagens Storting er det en overvekt av EØS-tilhengere. Greier vi å snu dette ved årets Stortingsvalg, vil det selvfølgelig også føre til en ny regjering, som da vil forhandle til beste for norske interesser. Ikke som i dag, hvor Høyre og ledelsen i Arbeiderpartiet, fortsatt ønsker EU-medlemskap, - og bruker EØS-avtalen som et sklibrett inn i EU.

Vi ser det som ekstremt viktig at vi får landbruksorganisasjonene med i denne kampen. Her er formidlingen om følgene av en oppsigelse av EØS-avtalen helt avgjørende. Og vi ser ingen grunn til at landbruket og fagbevegelsen, ikke skulle kunne føre denne kampen sammen. Det er helt klart positivt om vi får landbruksorganisasjonene med i denne kampen.

Med en oppsagt EØS-avtale, står Norge fritt til å subsidiere landbruket i alle sammenhenger, uten å måtte ta hensyn til EUs påstander om konkurransevridning.